1 |
I EU er det ønskelig å utvikle jernbanetransporten i Europa – både for gods og passasjerer. Da vurderes det også om vi trenger nye regler for å gjøre eller gjennomføre dette. Hvordan kan regelverket være med på å utvikle jernbanetransport i Europa? |  |
2 |
Det er EU-kommisjonen som bestemmer om det skal lages et forslag til nytt regelverk i EU. EU-kommisjonen sitter i Brussel og ledes av 27 kommissærer. De har mer enn 30.000 ansatte som jobber for seg. |  |
3 |
Når EU-kommisjonen begynner å jobbe med et nytt regelverk, er det én ting den ser på som veldig viktig: at alle må bli hørt. Det gjelder alle berørte parter, om de er fra næringen, er forbrukere, medlemsland eller andre som er interessenter på det området det skal lages regelverk om. |  |
4 |
Hvordan blir berørte parter hørt? Det er det ingen fasit for, men EU-kommisjonen kan publisere en grønnbok som skisserer problemstillingen eller en hvitbok med konkrete forslag til regelverk. Den kan ha høringsmøter, konferanser eller andre typer høringer på nett. EU-kommisjonen setter gjerne en frist for høringsinnspill, og alle kan sende innspill. |  |
5 |
Etter noen måneder, eller kanskje noen år, legger EU-kommisjonen frem et konkret forslag til nytt regelverk i EU. EU-kommisjonen har gjort en stor jobb, men det er ikke den som skal bestemme om dette skal gjelde i EU. I EU er det Rådet og Europaparlamentet som bestemmer om forslaget skal bli regelverk. EU-kommisjonen sender sitt forslag over til både Rådet og Europaparlamentet. |  |
6 |
Rådet i EU består av medlemslandenes ministre. Det ivaretar medlemslandenes interesser. For eksempel møtes transportministrene i EU når saker på transportområdet skal diskuteres. Da kalles det TTE Council. |  |
7 |
Europaparlamentet består av EU-politikere som er knyttet til ulike politiske grupperinger i EU. Det er 705 medlemmer som er valgt av og for EUs borgere. |  |
8 |
Når Rådet og Europaparlamentet får oversendt forslag til regelverk fra EU-kommisjonen, behandler de dette hver for seg. Men de kan også sette seg sammen og bli enige om endringer i forslaget EU-kommisjonen har lagt fram. Kanskje synes de at forslaget var litt for detaljert; da kan de ta vekk deler av det. Når de er enige om regelverket, vedtar de det. |  |
9 |
Det vedtatte regelverket – om det er et direktiv eller en forordning – blir publisert i Official Journal, og gjelder da i EU. |  |
10 |
EU har fått nytt regelverk, men hva med Norge? Gjelder disse reglene automatisk i Norge? |  |
11 |
Nei, siden vi ikke er medlem av EU blir ikke EU-reglene automatisk gjeldende i Norge. Men vi er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. Vi er en del av det indre markedet i EU med fri flyt av kapital, varer, tjenester og mennesker. Da forplikter vi oss til å ha norske regler som tilsvarer EU-reglene. Dette er for at et felles marked bare fungerer godt hvis næringen har like konkurransevilkår og forbrukerne lik beskyttelse. |  |
12 |
Hvis EU-reglene gjelder det indre markedet, kaller vi dem EØS-relevante. EU og EØS/EFTA-landene blir enige om at reglene skal inn i EØS-avtalen, noe som forplikter EØS/EFTA-landene å gjennomføre reglene nasjonalt. Det kan tenkes at deler av reglene ikke er EØS-relevante. For eksempel skal ikke straffebestemmelser tas inn i EØS-avtalen. Da blir partene enige om at EU-reglene tilpasses når reglene tas inn i EØS-avtalen. |
 |
13 |
Nå tas reglene inn i EØS-avtalen og blir forpliktende å gjennomføre nasjonalt i Norge. |  |
14 |
Men reglene gjelder fortsatt ikke for mannen i gata i Norge. Regelverket må gjennomføres i norsk rett, og det kan gjøres på flere måter. Noen ganger vil det være nødvendig å endre en norsk lov. Da vil Stortinget behandle et lovforslag med tilsvarende bestemmelser som det som ligger i EØS-avtalen. Det er først når Stortinget har vedtatt forslaget at det blir en del av norsk rett. |  |
15 |
Andre ganger er det ikke nødvendig med en lovendring for å gjennomføre EU-regelverket – da gjennomføres det som en forskrift. En slik forskrift kan det både være Samferdselsdepartementet og Statens jernbanetilsyn som har fått myndighet til å vedta. |  |
16 |
Når EU-regelverket er vedtatt, enten som lov av Stortinget eller som forskrift av Samferdselsdepartementet eller Statens jernbanetilsyn, har vi oppfylt våre EØS-forpliktelser. Bestemmelsene i EU-regelverket er blitt en del av norsk rett. |  |