Utfyllende bestemmelser til jernbaneloven og jernbaneforskriften

Statens jernbanetilsyn har den 8. juli fastsatt forskrifter som gir utfyllende bestemmelser til jernbaneloven og den nye jernbaneforskriften. Forskriftene gjennomfører i norsk rett flere EU-rettsakter. De aktuelle rettsaktene er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå, men gjennomføres likevel i Norge nå.

Publisert: 04.08.2021   Endret: 04.08.2021

Forskriftene gjennomfører forordninger fra EU «som de er», men forskrift om gjennomføring av (EU) 2017/2177 om tilgang til serviceanlegg og jernbanerelaterte tjenester inneholder også noen nasjonale fristbestemmelser som gjelder for drivere av serviceanlegg. Seks av forskriftene gjennomfører regelverk som er knyttet til SERA-direktivet (Direktiv 2012/34/EU), mens forskriften som gjennomfører forordning (EU) 2018/1795 om fastsettelse av fremgangsmåten og kriterier for vurdering av økonomisk likevekt er en del av markedspilaren i den fjerde jernbanepakken.  

Nedenfor er et kort sammendrag av forskriftenes innhold og konsekvenser. Mer informasjon om forskriftene finner du på våre nettsider.  

1. Forordning (EU) 2018/1795: om  fremgangsmåter og kriterier til bruk ved testing av økonomisk likevekt   

Den fjerde jernbanepakke åpner for at alle jernbaneforetak i utgangspunktet skal få tilgang til jernbanenettet for å etablere kommersielle persontransporttjenester. Dette er nå gjennomført nasjonalt ved endring av jernbaneloven og ny jernbaneforskrift. Nasjonale myndigheter vil kun ha adgang til å begrense muligheten til å etablere kommersielle persontransporttjenester dersom den nye tjenesten skader den økonomiske likevekten i en kontrakt om offentlig tjenesteyting på jernbanen, jf. jernbaneforskriften § 2-2 (1). Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) 2018/1795 gir utfyllende bestemmelser om fremgangsmåten og kriteriene for den økonomiske likevektsvurderingen som Statens jernbanetilsyn skal utføre.  

Oeconomica DA har på oppdrag fra Statens jernbanetilsyn skrevet en rapport om økonomisk likevektstest for jernbane. De har også utarbeidet et regneark for beregningene som er nødvendig for å utføre den økonomiske likevektstesten i tråd med regelverket. Dette arbeidet skal vi benytte for å utføre vår vurdering, når det blir aktuelt. Mer informasjon om økonomisk likevektsvurdering finnes her: https://www.sjt.no/jernbane/nyheter/presentasjoner-om-okonomisk-likevekt/  

2. Forordning (EU) 2015/429: om reglene som skal følges ved innkreving av avgifter for kostnadene ved støyvirkninger

I tråd med jernbaneforskriften § 6-2 (3) kan infrastrukturforvalter endre infrastrukturavgiftene for å ta hensyn til miljøkostnadene som følger av å kjøre toget, og fremme ettermontering av bremseteknologi med lavere støynivå på jernbanevogner. Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) 2015/429 gir nærmere regler om hvordan infrastrukturforvalteren kan gi insentiver til å skifte ut bremseklosser av jern med bremseklosser av kompositt. I tillegg etableres det et juridisk rammeverk for å refundere kostnadene knyttet til disse utskiftningene.  

Det fremgår av forordningens artikkel 3 at eventuelle ordninger vedtatt i samsvar med forordningen skal være i bruk frem til 31. desember 2021, og det er derfor ikke forventet at gjennomføringen vil innebære en realitetsendring.

3. Forordning (EU) 2015/10: om kriterier for søkere av jernbaneinfrastrukturkapasitet

Infrastrukturforvalter kan stille krav til søknadene om infrastrukturkapasitet for å sikre at de forventningene infrastrukturforvalteren med rette har om fremtidige inntekter og utnytting av infrastrukturen kan oppfylles, jf. jernbaneforskriften § 8-2 (3). Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) 2015/10 gir detaljerte og utfyllende kriterier til de krav eller finansielle garantier som infrastrukturforvalter kan stille til søkere om kapasitet. Forordningen begrenser nivå og varighet på disse kravene, noe som innebærer at søkere får utvidet beskyttelse mot uhensiktsmessige krav eller finansielle garantier.

Forordningen er allerede tatt inn i EØS-avtalen, men er ikke en forpliktelse før direktiv 2012/34/EU tas inn i EØS-avtalen.

4. Forordning (EU) 2015/1100: Medlemsstatenes rapporteringsplikt til EU-kommisjonen

EUs medlemsstater skal årlig rapportere data til EU-kommisjonen om bruk av jernbanenettet og utviklingen med hensyn til rammevilkårene for jernbanesektoren. Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) 2015/1100 gir regler som fastsetter nærmere innhold og format for data som Statens jernbanetilsyn skal sende til EU-kommisjonen.

Statens jernbanetilsyn rapporterer allerede slike data til EU-kommisjonen etter instruks fra Samferdselsdepartementet, så forskriften vil ikke innebære noen endring i praksisen vi allerede har i Norge på dette området. 

5. Forordning (EU) 2015/909: Metode og nærmere regler for beregning av direkte kostnader for togtjenester

Infrastrukturforvalter kan etter jernbaneforskriften § 6-1 (1) kreve inn avgifter for bruk av jernbaneinfrastrukturen for å finansiere sin virksomhet. Ifølge § 6-2 (1) skal avgiftene for bruk av tjenester i den minste tjenestepakken, samt for tilgang til jernbaneinfrastruktur som knytter sammen serviceanlegg, fastsettes til kostnaden som oppstår som en direkte følge av den enkelte togtjenesten – avgiftene skal altså være basert på direkte kostnad. Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) 2012/909 gir nærmere bestemmelser for hvordan infrastrukturforvalter skal beregne disse direkte kostnadene.

Bane NOR jobber med å tilpasse avgiftsinnkrevingen til forordningen, og Statens jernbanetilsyn som markedsovervåker veileder dem i dette arbeidet.

6. Forordning (EU) 2016/545: framgangsmåter og kriterier for rammeavtaler for tildeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet

I henhold til jernbaneforskriften § 7-1 (1) kan infrastrukturforvalter og en søker inngå en rammeavtale om bruk av infrastrukturkapasitet for et lengre tidsrom enn en ruteplanperiode. Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) 2016/545 gir nærmere regler om prosedyre og kriterier som skal følges når infrastrukturforvalter inngår slike rammeavtaler. Forordningen legger også opp til at markedsovervåkningsorganet på flere måter kan bli involvert i forbindelse med inngåelse eller endring av rammeavtaler.  

Rammeavtaler har vært lite benyttet i Norge, og det er derfor usikkert om gjennomføring av forordningen vil få praktisk betydning i Norge.

7. Forordning (EU) 2017/2177: tilgang til serviceanlegg og jernbanerelaterte tjenester

I henhold til jernbaneforskriften § 4-2 skal den som driver serviceanlegg gi alle søkere tilgang til serviceanlegg og tjenester som ytes i disse på ikke-diskriminerende vilkår. Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) 2017/2177 gir nærmere bestemmelser om fremgangsmåte og kriterier som skal følges for tilgang til slike serviceanlegg og tjenester. Forordningen stiller blant annet klarere krav til publisering av informasjon fra drivere av serviceanlegg om hvilke tjenester som ytes i de ulike anleggene, priser, rabatter, mv. Forordningen etablerer også mer presise regler om behandling av søknader og kapasitetskonflikter.

I forskriften fastsetter jernbanetilsynet også nasjonale fristbestemmelser om besvarelse av anmodninger fra jernbaneforetak om tilgang til og tilbud om tjenester i serviceanlegg. For å bestemme når fristen skal settes har vi sett til en rapport fra IRG Rail hvor fristfastsettelsen i ulike europeiske land er undersøkt. Vi har også vektlagt at det norske jernbanemarkedet er relativt lite og oversiktlig, men at det til dels er knapphet på anlegg. Fristen er utformet med et utgangspunkt om at forespørsler skal besvares innen 20 dager, men slik at det etter omstendighetene gjelder en plikt til å svare raskere enn dette. Det er også inntatt enkelte presiseringer som ellers måtte ha vært lest ut av forordningen. Mer informasjon om tilgang til serviceanlegg er tilgjengelig her.