Ny sikkerhetsforskrift og gjennomføring av jernbanesikkerhetsdirektivet i norsk rett

Da den fjerde jernbanepakken i september ble tatt inn i EØS-avtalen, ble også det nye jernbanesikkerhetsdirektivet ((EU) 2016/798) gjennomført som forskrift i Norge. Av EØS-rettslige grunner er ikke forskriften som gjennomfører direktivet, trådt i kraft.

Publisert: 16.12.2021   Endret: 16.12.2021

I forbindelse med at den nye forskriften «sikkerhetsforskriften» trer i kraft, vil sikkerhetsstyringsforskriften oppheves. Dette er i tråd med strukturen på direktivene da det nye jernbanesikkerhetsdirektivet opphever det gamle (2004/49/EF).

I den nye forskriften har vi i SJT valgt å strukturere forskriften tett opp til strukturen i sikkerhetsdirektivet. EU-regelverket på området er så tett knyttet sammen med direktiv og underliggende forordninger at vi vurderte det som mest hensiktsmessig å ha en tilsvarende struktur. Dette innebærer at forskriften nok kan se litt annerledes ut enn forskriftene våre vanligvis gjør.

Klarere krav til aktørene

Virkeområdet og rammene ellers for forskriften er ikke vesentlig annerledes enn i sikkerhetsstyringsforskriften. Det er fortsatt krav om at sikkerhetsnivået skal beholdes for jernbanedriften – og om nødvendig forbedres. Det som er nytt er at det nå stilles klarere krav til flere aktører som har en rolle for sikkerheten på jernbanen, for eksempel leverandører og enhet med ansvar for vedlikehold (ECM). Dette kommer særlig frem i sikkerhetsforskriften § 2-3.

Innholdet i forskriften

Vi har samlet bestemmelser om felles sikkerhetsmål, - indikatorer og -metoder i kapittel 3. Disse bestemmelsene er i all hovedsak en videreføring av dagens bestemmelser om dette.

Kapittel 4 setter krav til virksomhetenes sikkerhetsstyringssystemer. Bestemmelsene i dette kapittelet er det viktig å se i sammenheng med bestemmelsene i CSM SMS-forskriften om felles sikkerhetsmetode for sikkerhetsstyringssystemer. De detaljerte kravene til systemet følger av CSM SMS, mens bestemmelsene som er tatt inn i sikkerhetsforskriften er mer overordnet.

I § 4-5 er dagens krav om enkeltfeilprinsippet og barrierer videreført som en nasjonal regel. Dette er en bestemmelse som ikke følger av sikkerhetsdirektivet, men som Det europeiske jernbanebyrået (ERA) har godkjent som en nasjonal regel i Norge. Bestemmelsen er en videreføring av den gjeldende § 2-3 i sikkerhetsstyringsforskriften.

Tillatelser

Den nye forskriftens kapittel 5 er et viktig kapittel. Der er bestemmelsene om prosessen for å søke om felles sikkerhetssertifikat tatt inn. Som i dag er det et krav om å ha et sikkerhetssertifikat for å trafikkere jernbanenettet. Bestemmelsene i dette kapittelet bør ses i sammenheng med forskrift om praktiske ordninger for utstedelse av felles sikkerhetssertifikat til jernbanevirksomheter. I denne forskriften er for eksempel prosessen for søkeren og tidsfrister beskrevet.

Det nye nå er for det første en navneendring – vi snakker nå om «felles sikkerhetssertifikat» eller «Single Safety Certificate». For de som skal drive grensekryssende trafikk vil det bare være behov for ett sikkerhetssertifikat, ikke flere som tidligere. Bestemmelsene i kapittel 5 omhandler også arbeidsfordelingen mellom SJT og ERA og hvem som gjør hva i søknadsprosessen.

De som kun vil drive trafikk i Norge kan velge om SJT eller ERA er sikkerhetssertifiseringsorgan for søknaden, men de som driver grensekryssende trafikk må ha ERA som sertifiseringsorgan.

Kapittelet viser også til bestemmelsene som gjelder om en søker er uenig i utfallet av søknaden og ønsker å klage. Med ERA som sikkerhetssertifiseringsorgan er prosedyren noe annerledes, men retten til en ny prøving er der fortsatt.

Tillatelse for infrastrukturforvaltere omhandles i kapittel 6. Dette er en tillatelse som i sin helhet vil bli saksbehandlet av SJT. Vi har i den nye forskriften endret navnet på tillatelsen fra sikkerhetsgodkjenning til sikkerhetstillatelse, men det er ingen andre endringer. En sikkerhetstillatelse gis til infrastrukturforvalter for fem år av gangen.

I § 7-1 er det et nytt krav om at alle kjøretøy, både for gods- og passasjertransport, skal være tilknyttet en enhet med ansvar for vedlikehold (ECM). Hele kapittel 7 omhandler ECM, og det stilles spesifikke krav til ECM og arbeidet deres. § 7-4 omhandler hvordan ECM-er sertifiseres. I enkelte spesifikke tilfeller kan SJT gi unntak fra kravet om sertifisert ECM, og dette omhandles i § 7-5.

Tilsyn

SJT har ansvaret for å føre tilsyn med virksomheter som har fått et felles sikkerhetssertifikat enten det er utstedt av ERA eller SJT, og bestemmelsene om tilsyn er tatt inn i sikkerhetsforskriftens kapittel 9. Kapittelet har også bestemmelser om hvordan funn på tilsyn følges opp, tiltak ved alvorlig sikkerhetsrisiko og om nødvendig begrensning eller tilbakekall av tillatelsen eller sikkerhetssertifikatet.

Formelle bestemmelser

Flere av kapitlene i den nye forskriften har mer formelle bestemmelser som blant annet omhandler rapportering til ERA, utveksling av erfaringer og arbeidsoppgavene til SJT som tilsynsmyndighet.

Overgangsbestemmelser

Overgangsbestemmelsene følger av forskriftens kapittel 12. Her sies det hva som er gyldigheten på sertifikater som er gitt etter den gamle forskriften, og når sikkerhetsforskriften trer i kraft.

Lenker til forskriftene gjennomført i norsk rett

Sikkerhetsforskriften

Felles sikkerhetsmetode for sikkerhetsstyringssystemer

Praktiske ordninger for utstedelse av felles sikkerhetssertifikat til jernbanevirksomheter