Ny samtrafikkforskrift fastsatt

Statens jernbanetilsyn har fastsatt en ny samtrafikkforskrift som en følge av at den fjerde jernbanepakken er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Publisert: 10.01.2022   Endret: 10.01.2022

Endringene fra den tidligere forskriften er store, både i oppbygging og i kravene som stilles – særlig til kjøretøy. Under omtaler vi hovedtrekkene i den nye samtrafikkforskriften. For en oversikt over hvilke krav som er nye i den fjerde jernbanepakken, viser vi til denne artikkelen om den tekniske pilaren. Forskriften følger i all hovedsak oppbyggingen av samtrafikkdirektivet, som forskriften gjennomfører i norsk rett. Kapittel 6 i samtrafikkdirektivet, som omhandler meldermyndigheter, er gjennomført som en egen forskrift. Den vil ikke omtales videre i denne teksten.

Forskriftens virkeområde

Kapittel 1 i forskriften stiller opp virkeområdet for forskriften i § 1-2. Virkeområdet er det samme som i tidligere direktiv og samtrafikkforskrift og begrenser seg til jernbanenettet og jernbanekjøretøy som trafikkerer dette nettet. Forskriften gjør eksplisitte unntak fra virkeområdet for trikk, T-bane og privateid infrastruktur, samt kjøretøy som brukes på lukket område, museumsbaner med mer.

Kapittelet inneholder videre en mengde definisjoner i § 1-4 til § 1-6.

Tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet

Kapittel 2 handler om tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet (TSI-er); hvordan de fastsettes, innholdet i en TSI og hvordan man kan få unntak fra bruken av en TSI i et kjøretøy eller et infrastrukturprosjekt. TSI-er fastsettes som egne rettsakter av EU, og tas inn i norsk rett som forskrift. Det finnes én forskrift for hver TSI. Se en oversikt over TSI-er som til enhver tid gjelder i Norge.

Krav til samtrafikkomponenter

Kapittel 3 handler om samtrafikkomponenter. Her oppstilles krav til:

  • når en samtrafikkomponent kan bringes i omsetning
  • konsekvenser av at en komponent anses å oppfylle de grunnleggende kravene
  • hva som skjer om den ikke lenger oppfyller de grunnleggende kravene
  • hvordan man oppnår en EF-erklæring for komponenten

Delsystemer og bestemmelser om nasjonale regler

Kapittel 4 gjelder delsystemer og nasjonale regler. Et kjøretøy eller en strekning med jernbaneinfrastruktur består av flere delsystemer. Det er regler om fritt varebytte for delsystemer, EF-erklæring for delsystemer og hva som skjer dersom et delsystem ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Det er også bestemmelser om nasjonale regler. Disse retter seg mot staten. Vi som sikkerhetsmyndighet har ansvaret for at Norges nasjonale regler på jernbaneområdet er i tråd med samtrafikkdirektivet.

Tillatelse for å ta i bruk delsystemer i infrastruktur

Kapittel 5 stiller krav til søknad og melding for tillatelse til infrastruktur. Kapittelet regulerer tre delsystemer, og det kreves tillatelse for å ta i bruk disse delsystemene. Vi gir tillatelsen etter at søkeren dokumenterer alle krav. Infrastruktur er ikke underlagt Det europeiske jernbanebyråets (ERA) myndighet til å gi tillatelser, og heller ikke krav om å bruke one-stop shop som søknadsportal. Søknaden sendes SJT på e-post eller i brev, som før.

Kapittelet suppleres med bestemmelsene i jernbaneinfrastrukturforskriften. Det skal sendes melding til oss dersom et delsystem fornyes eller oppgraderes, og vi skal vurdere om endringen utløser krav om ny tillatelse. Søknaden om tillatelse sendes til oss og skal ha vedleggene som følger av samtrafikkforskriften § 5-5.

Dersom det skal bygges ERTMS langs sporet, og dette er et nytt prosjekt som har blitt satt i gang etter at forskriften trådte i kraft, skal ERA gi sin godkjenning til den tekniske løsningen før prosjektet sendes på anbud. Søknad om godkjenning sendes via one-stop shop, og vi skal gi vår uttalelse før ERA treffer sin beslutning. Dette følger av § 5-7.

Tillatelser til kjøretøy

Kapittel 6 gjelder tillatelser til kjøretøy. Samtrafikkdirektivet innførte en ny prosess for å utstede tillatelser til kjøretøy. Dette gjelder blant annet at ERA har fått myndighet til å utstede tillatelser for kjøretøy i Europa og at det er obligatorisk å bruke one-stop shop når man skal søke om tillatelse. Paragraf 6-1 oppstiller krav om at mobile delsystemer må oppfylle de grunnleggende kravene før de kan bringes i omsetning. Et kjøretøy består av flere mobile delsystemer, og kjøretøyet må ha tillatelse før det kan bringes i omsetning. Tillatelsen gis som hovedregel av ERA. Dersom bruksområdet til kjøretøyet kun er ett land, kan søkeren velge at den nasjonale sikkerhetsmyndigheten skal behandle søknaden i stedet for ERA. I Norge er vi nasjonal sikkerhetsmyndighet. Det er de samme kravene til innhold og form på søknaden og prosessen som skal følges, uavhengig av hvem som skal behandle søknaden. One-stop shop skal benyttes for alle søknader som gjelder kjøretøy, både nye kjøretøy og ved endringer.

Før søknaden sendes inn kan man søke om en innledende tillatelsesprosess, som er en vurdering av de valgene man har gjort når det gjelder bruken av TSI-er, hvilken type tillatelse det skal søkes om med mer. Dette kalles pre-engagement, og følger av IA PA VA artikkel 22. Søknaden om dette sendes via one-stop shop.

Reglene som gjelder søknad og saksbehandling av søknaden følger av § 6-3 til § 6-7. Deretter følger regler som gjelder tilfeller hvor det gis avslag på søknaden og hvordan søkeren kan klage på avslaget, § 6-9 og § 6-19. Tillatelsen kan gis til et enkeltkjøretøy eller som en typetillatelse etter § 6-14 og § 6-15.

Hvis et kjøretøy skal fornyes eller oppgraderes, må det vurderes om endringen krever en ny tillatelse. Vurderingen skal gjøres av søkeren, og kriteriene følger av § 6-10 og IA PA VA artikkel 14 til 16.

Dersom bruksområdet til et kjøretøy skal utvides, for eksempel fra å bare være Norge til å bli Norge og Sverige, må det søkes om å utvide tillatelsen etter § 6-11. Søknaden skal da behandles av ERA, ettersom bruksområdet blir mer enn ett land etter endringen.

Paragraf 6-13 gjør jernbanevirksomheten ansvarlig for å kontrollere at kjøretøyet er kompatibelt med infrastrukturen det har fått tillatelse til å brukes i. Ved behov kan det sendes søknad til oss om tillatelse til testkjøring på nettet for å bekrefte kompatibiliteten. Tillatelse om test følger bestemmelsene i kjøretøyforskriften.

Søknader via one-stop shop er gebyrbelagt når ERA er saksbehandler. Per i dag er gebyret 130 euro per time. Vi tar ikke betalt for vår saksbehandling.

Forpliktelse til å registrere kjøretøy

Kapittel 7 omhandler registrene hvert land er pålagt å føre, og hvilke opplysninger som skal følge av disse registrene. For kjøretøy fører vi et nasjonalt kjøretøyregister (NVR) som viser alle kjøretøy med første tillatelse i Norge, hvem som eier og hvem som bruker kjøretøyet, samt hvem som er ansvarlig for vedlikeholdet, se § 7-2. Alle kjøretøy med tillatelse skal ha et kjøretøynummer (EVN), § 7-1.

I tillegg finnes et register for godkjente kjøretøytyper, ERATV. Registeret driftes av ERA, og vi har ansvaret for å legge inn typer det gir typetillatelse til. Registeret har fått en større betydning enn før, og brukes nå aktivt i søknadsprosessen om tillatelse til kjøretøy. Det er søkeren selv som må legge inn all teknisk dokumentasjon om kjøretøytypen.

Kapittel 8 har bestemmelser om overgangsordninger og ikrafttredelse.

Les også ERAs veiledning på området

Samleside for tillatelser for kjøretøy.

Retningslinjer om IA PA VA.

Retningslinjer om bruk av one-stop shop.

Regelverket gjennomført i norsk rett

Samtrafikkforskriften.

Forskrift som gjennomfører IA PA VA.