1. Innledning
De som driver jernbanevirksomhet på i Norge skal hvert år sende inn oversikt over jernbaneulykker til Statens jernbanetilsyn. Rapporteringskravene for jernbanevirksomhetene på det nasjonale nettet er i henhold til krav i forskrift 19.desember 2005 nr 1621 om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet (sikkerhetsforskriften) § 9-1.Rapporteringskravene for T-bane og sporvogn/trikk er i henhold til krav i forskrift 6. desember 2006 nr. 1356 om krav til sporvei, tunnelbane og forstadsbane, og sidespor m.m. (kravforskriften) § 9-1. Videre sendes det inn en årsrapport som belyser årsaker, behov for korrigerende tiltak og satsningsområder for sikkerhet de nærmeste år. Tilsynet presenterer i denne rapporten de offisielle trafikktallene og tallene for jernbaneulykker i Norge i 2009. Tallene er samlet inn fra jernbanevirksomhetene etter gjeldende internasjonale definisjoner. Selvmord eller forsøkte selvmord er ikke inkludert i statistikken.
2. Forklaring til statistikken
Foretak som sorterer under ordinær jernbanevirksomhet og som hadde trafikkvirksomhet i 2009 for:
- Persontrafikk: NSB AS, NSB Gjøvikbanen AS, Flytoget AS, Veolia Transport Bane, SJ AB og Ofotbanen Drift AS
- Godstrafikk: CargoNet AS, Ofotbanen Drift AS, CargoLink AS, Green Cargo AB, Hector Rail AB, Malmtrafikk AS, Peterson Rail AB, Railcare TågAB og Tågåkeriet i Bergslagen AB
- Jernbaneverket er infrastrukturforvalter.
Det skilles mellom tre personkategorier: reisende, tredjeperson og ansatte. Reisende er personer om bord i tog (passasjerer) eller personer som har til hensikt å reise/har reist og er under på-/avstigning. Tredjeperson er mennesker som befinner seg i nære omgivelser til jernbanevirksomheten, dvs. de som ikke er passasjerer eller ansatte. Ansatte/personale er jernbanepersonale i tjeneste.
I denne rapporten benyttes følgende definisjon av jernbaneulykke:
Hendelse som har forårsaket alvorlig personskade eller ett eller flere menneskers død, eller betydelig skade på materiell, spor, andre installasjoner eller ytre miljø, eller omfattende trafikkforstyrrelser (konsekvenser av ulykken). Med alvorlig skadet person menes skade som fører til sykehusinnleggelse i mer enn 24 timer. Med betydelig skade menes materiell skade eller skade på miljø mv. for mer enn 150 000 Euro, ca 1,3 mill NOK. Med omfattende trafikkforstyrrelser menes stans i trafikken på mer enn 6 timer.
3. Ordinær jernbanevirksomhet
Foretak som sorterer under ordinær jernbanevirksomhet er alle foretakene som frakter gods eller personer på det nasjonale jernbanenettet. Jernbaneverkets virksomhet som infrastrukturforvalter, trafikkutøver og trafikkstyrer omfattes også av begrepet ordinær jernbanevirksomhet. I dette kapittelet gis en oppsummering av jernbaneulykker ved ordinær jernbanevirksomhet i 2009.
3.1 Oversikt over jernbaneulykker
Figuren under viser antall ulykker. Hver ulykke klassifiseres etter primærulykke. I 2009 skjedde det 16 hendelser med et slikt skadeomfang at de ble klassifisert som jernbaneulykke. Antall hendelser har økt med to fra 2008 til 2009. Det er første sammenstøt mellom tog i perioden 2006-2009 som er klassifisert som jernbaneulykke. Sammenliknet med 2008 har det vært en nedgang på kategorien sammenstøt med objekt og kategorien brann i togmateriellet.
3.2 Trafikktall 2009
Togkilometer:
- Godstog 8 827 791
- Persontog 34 236 489
- Arbeidsmaskiner 2 065 170 (estimert ut fra antall driftstimer)
Personkilometer: 2,996 milliarder kilometer
3.3 Personskader
Ingen reisende ble alvorlig skadet eller døde i forbindelse med jernbaneulykker i 2009. Tre tredjepersoner ble drept hvorav to på planovergang. En ansatt ble alvorlig skadet i forbindelse med avstigning fra tog i bevegelse.
Reisende
For reisende er sannsynligheten for skader størst i forbindelse med på- og avstigning. Figuren under viser at det forelå en slik skade i år 2009.
Tredjepersoner
Figuren under viser to alvorlige skader og tre døde i 2009. Tallene inkluderer både planovergangsulykker og andre ulykker som involverer tredjepersoner.
Ansatte
Figuren under viser en ansatt som ble alvorlig skadet i forbindelse med avstigning fra tog under skiftearbeid.
3.4 Hendelser
Det følgende er en oversikt som viser status for 2009 og utviklingen i perioden 2006 – 2009 for utvalgte hendelser som har høy fokus hos Statens jernbanetilsyn på grunn av at de også har storulykkepotensial.
Planoverganger
Figuren under viser to planovergangsulykker i 2009.
Planovergangsulykkene i 2009 førte til en død i begge tilfellene. Dette er de første registrerte dødsfallene i planovergangsulykker i perioden 2006 – 2009.
Avsporinger
Figuren under viser tre avsporingsulykker i 2009.
Det var to godstog og et persontog som sporet av. I to av tilfellene var årsaken relatert til infrastruktur. Ingen av tilfellene førte til alvorlige personskader.
De fleste avsporinger som ikke har et slikt skadeomfang at de klassifiseres som jernbaneulykke skjer i forbindelse med skifting og lave hastigheter.
Sammenstøt mellom tog
I 2009 var det et sammenstøt mellom tog som hadde et slikt skadeomfang at de ble klassifisert som jernbaneulykke. Det er ikke meldt om store materielle skader eller alvorlige personskader men førte til stopp i trafikken på over seks timer. Det er første sammenstøt mellom tog i perioden 2006 – 2009 som er klassifisert som jernbaneulykke.
Uregelmessig passering av restriktivt signal
Uregelmessige passering av restriktivt signal (PASS-hendelser) kan i verste fall føre til sammenstøt mellom tog. PASS-hendelsene kan deles inn i tre grupper:
- PASS-hendelser som skyldes teknisk feil på infrastruktur
Dette er hendelser der signalet faller i stopp/ skifter fra kjør til stopp like foran toget av tekniske årsaker. Tog krever en viss stopplengde og vil om denne blir for kort passere signalet. En typisk teknisk svikt er slitasje i isolatorer mellom sporfelt slik at det sporadisk inntreffer falskt belegg på strekningen og stiller signalet i stopp. Enkeltvis representerer denne type hendelser liten risiko da det i utgangspunktet er klar kjørevei for toget. Slike hendelser er likevel uheldige da de bidrar til å svekke respekten for signalene og tilliten til det tekniske systemet.
- PASS-hendelser som skyldes at togleder ”river” signal
Disse passhendelseneskyldes som oftest at togleder bevisst eller ubevisst setter signalet i stopp og toget er så nær signalet at det ikke rekker å stoppe i tide. Ingen av disse hendelsene i 2009 kunne forårsaket alvorlige ulykker.
- PASS-hendelser som skyldes forhold ved trafikkstyring, togframføring eller skifting.
Disse passhendelsene kan, dersom det er tog på tilstøtende blokkstrekning, ha et stort skadepotensiale. Årsakene til disse hendelsene er ofte kompliserte og sammensatte. Hendelser av denne kategorien granskes og følges opp av operatørene, i noen tilfeller også av Havarikommisjonen.
Figuren over viser at antall PASS-hendelser som skyldes forhold ved trafikkstyring, togframføring eller skifting har hatt en økning fra 2008 til 2009. Tilsynet kan ikke konkludere årsakene til denne utviklingen basert på den informasjonen som foreligger.
Sammenstøt mellom rullende materiell og objekt
Figuren under viser at det var fire sammenstøt med objekt i 2009 som hadde et slikt skadeomfang at de ble klassifisert som jernbaneulykke.
Alle tilfellene i 2009 var det persontog som var involvert. I et av tilfellene er det meldt om store materielle skader samt at det førte til stopp i trafikken på over seks timer. Ingen av ulykkene førte til alvorlige personskader.
Brann i rullende materiell under togframføring
I 2009 ble det rapportert om en brann i tog av slik omfang at den er klassifisert som jernbaneulykke. Det er rapportert om store materielle skader, men ingen alvorlige personskader. Brannen var i et persontog uten reisende.
4. T- bane
Foretak som sorterer under denne kategorien er Oslo T-banedrift AS.
4.1 Oppsummering
Det er en økning i innrapportering av uønskede hendelser fra Oslo T- banedrift fra 2008 til 2009. Årsaken til økningen skyldes at man har begynt å rapportere tekniske signalfall til Statens jernbanetilsyn. Rapporteringen viser at det er fortsatt utfordringer knyttet til forlenget bremsevei. Det er registrert problemer med overslag av strøm fra strømskinner til vognkasse som kan føre til brann.
4.2 Trafikktall
Togkilometer: 6 071 130 kilometer
Personkilometer: 466 millioner kilometer
4.3 Ulykker
Oslo T-banedrift hadde i 2009 en død og en alvorlig personskade relatert til tog i bevegelse.
Døde
Figuren under viser oversikt over antall døde som følge av ulykker ved T-banen i perioden 2006 – 2009.
Tredjepersonen som omkom i 2009 var som følge av sammenstøt med T-banevogn.
Personskader
Figuren under viser oversikt over antall alvorlige personskader 
I 2009 var det en reisende som ble alvorlig skadet da T-banevognen kjørte inn i stoppbukken.
5. Sporvogn/trikk
Foretak som sorterer under denne kategorien er Oslo Sporvognsdrift AS og Veolia Transport Bane AS (Gråkallbanen).
5.1 Oppsummering
I 2009 var rapporteringsnivået tilsvarende 2008. Hendelser som rapporteres fra trikkedriften er i hovedsak knyttet til fare for sammenstøt og sammenstøt med kjøretøy og myke trafikanter. For reisende er de vanligste hendelsene knyttet til av- og påstigning av trikk og fall ombord i trikken.
5.2 Trafikktall
Togkilometer: 4 232 482 kilometer
Personkilometer: 142,5 millioner kilometer
5.3 Ulykker
I 2009 var det to ulykker med alvorlige personskader. Det var ingen ulykker med dødelig utgang.
Døde
Figuren under 
Personskader
Figuren under 
Det var to ulykker med alvorlig personskader i 2009; den ene i forbindelse med sammenstøt mellom trikk og tredjeperson og den andre var i forbindelse med av- og påstigning fra trikk.