Ulykkesstatistikk 2000

Figuren viser antall drepte reisende med jernbane i tidsrommet 1975 til 2000

Figur 1: Antall drepte reisende med jernbane i tidsrommet 1975 til 2000

 

Forklaring til statistikken

Det skilles mellom tre personkategorier: reisende, omgivelser/tredjepart og ansatte. Reisende er personer om bord i tog (passasjerer) eller personer som har til hensikt å reise/har reist og er under på/avstigning (iht. jernbaneansvarsloven). Tredjeperson er mennesker som befinner seg i nære omgivelser til jernbanevirksomheten, dvs. de som ikke er passasjerer eller egne ansatte. Foretak som sorterer under «jernbane» er Jernbaneverket, NSB BA, Flytoget AS og MTAS. MTAS er imidlertid ikke inkludert i grafene da de ikke frakter passasjerer.

Statistikk for ulykker og tilløp

Foretakene som driver jernbanevirksomhet i Norge sender årlig inn statistikk over personskader, brann i materiell, akutte forurensninger, skogbranner og dyrepåkjørsler. Videre sendes det inn en årsrapport som belyser årsaker, behov for korrigerende tiltak og satsningsområder for sikkerhet de nærmeste år.

Ordinær jernbanevirksomhet

Foretak som sorterer under jernbane er Jernbaneverket, NSB BA, Flytoget AS og Malmtrafikk AS.

NSB BA og Jernbaneverket

Det nasjonale jernbanenettet var i 2000 preget av flere alvorlige ulykker og ulykkestilløp. Spesiell fokus var det på Åsta-ulykken og gassbrannen på Lillestrøm. Åsta-ulykken var første ulykke siden 1995 hvor reisende med NSB BA omkom. Også antall planovergangsulykker var høyere i 2000 enn de seneste årene. På- og avstigningsulykker og uønskede hendelser i tog, som hærverk, vold og trusler, var dominerende hendelsestyper både i 1999 og 2000. Begge hadde en økning i 2000. I tillegg har også materielle problemer med BM 73 (Signatur) vært i fokus i 2000.

Figurene 1 til 9 gir en summarisk oversikt over ulykker i forbindelse med jernbanedrift.

Avsporinger

Det var ni avsporinger ved togframføring i 2000. Avsporingene skyldtes både feil ved skinnegangen og ved det rullende materiellet.

Sammenstøt

Det ble registrert to sammenstøt tog–tog, der ulykken på Åsta er den mest alvorlige hendelsen. Årsakene til ulykkene på Åsta og Lillestrøm er belyst i egne granskningsrapporter. 

Av tilløp til sammenstøt er det spesielt ett tilfelle som innehar et stort risikopotensial. Dette dreier seg om en avvikssituasjon der fjernstyring og linjeblokk var satt ut av drift mellom stasjonene Hamar og Ottestad. Et tog ble feilaktig sendt ut på en blokkstrekning fra Hamar før et tog som sto på Ottestad hadde ankommet Hamar. Toglederen oppfattet situasjonen og stoppet toget som sto på Ottestad. Som en følge av denne hendelsen er det foretatt endringer i prosedyrene for å unngå misforståelser i forbindelse med ankomst og avgangsmeldinger.

Figuren viser antall drepte og skadde personer i 2000 fordelt på personkategorier

Figur 2: Antall drepte og skadde personer i 2000 fordelt på personkategorier

Figuren viser antall drepte og skadde sortert etter personkategori og alvorlighetsgrad for jernbane i 2000

Figur 3: Antall drepte og skadde sortert etter personkategori og alvorlighetsgrad for jernbane i 2000

 

 

Brann

Brann i rullende materiell kategoriseres i antall branner, tilløp til branner og røykutviklinger. Antallet branner i forbindelse med togframføring og skifting har vært relativt stabilt de siste årene. Det er imidlertid økt registrering av antall røykutviklinger, men det er uvisst om dette skyldes økning i antall hendelser eller bedre rapporteringsgrad på tilløp.

I 2000 var det to tilfeller av brann som fikk store konsekvenser for materiell og personer. Dette var ulykkene ved Åsta og Lillestrøm, der begge brannene var en følgehendelse av sammenstøt. Ulykken på Lillestrøm hadde potensial til å bli en ulykke med tap av mange menneskeliv og store materielle ødeleggelser. Mer enn to tusen mennesker ble evakuert de fem dagene brannen pågikk.

Planoverganger

En vesentlig del av skadene som berører tredjeperson er hendelser på planoverganger. I 2000 var det 15 hendelser der tog støtte sammen med kjøretøy på planoverganger, mens tallene for 1998 og 1999 var hhv. 9 og 12. Figur 8 viser totalt antall ulykker i forbindelse med planoverganger. Ti mennesker, hvorav 9 tredjepersoner omkom i planovergangsulykker i 2000. Jernbaneverket la i 2000 ned 227 planoverganger. 

Personer i spor

En person ble drept da vedkommende løp over sporet ved Nærbø st. Det ble registrert 84 tilløp til påkjørsel av personer i sporet. 
Det var i år 2000 ingen drepte eller skadde ved arbeid eller nær sporet. Det ble imidlertid registrert 13 tilløp til påkjørsler. 

Skogbranner, forurensninger og dyrepåkjørsler

Det var i 2000 kun små endringer i antall skogbranner, forurensninger og dyrepåkjørsler fra tidligere år.

Flytoget

Flytoget AS hadde i 2000 tre hendelser med relativt store materielle skader og store økonomiske konsekvenser. Dette dreier seg om tre ulykker med tomme tog i kulverten på Gardermoen hvorav en kollisjon med endebutt og to avsporinger. Videre fikk akselbruddet på et Signaturtog direkte konsekvenser for Flytoget da hastigheten måtte settes ned fra 210 km/t til 160 km/t. Senere ble det besluttet å bytte ut alle Flytogets aksler. Det ble rapportert 366 tilløp i 2000. Tilløpene med høyest frekvens er tilløp til sammenstøt mellom tog og person, skade på reisende om bord, sammenstøt mellom tog og faste installasjoner samt vold/trusler mot togpersonell og reisende.
Figuren viser antall avsporinger ved togframføring 1991-2000

Figur 4: Antall avsporinger ved togframføring 1991-2000

Figuren viser type sammenstøt i år 2000

Figur 5: Type sammenstøt i år 2000

 

 

Malmtrafikk AS

Sikkerhetskritiske hendelser på linjen er hovedsakelig avslitning av koppel mellom vognene og mellom lokomotiv og vogn. Årsaken ligger i gammelt og slitt materiell og det settes i 2001 i gang et program for utskiftning av koppelkiler. Det er også nytt vognmateriell i bestilling som vil være i drift fra 2003. Videre er det rapportert om feilmeldinger på togradiosystemet TOR. Det er i forbindelse med dette satt i gang kontroller og oppfølging av feil for å holde systemet operativt. Framtidige tiltak er at GSM-R innføres høsten 2002 og signalkablene byttes ut med fiberoptikk.

Tunnelbane og sporvei

Tunnelbane og sporvei inkluderer foretakene Oslo sporveier, Banedivisjonen og Sporvognsdivisjonen samt Gråkallbanen.

Figur 10 illustrerer antall drepte og skadde sortert etter personkategori og alvorlighetsgrad for tunnelbane og sporvei i 2000. 

Tunnelbane

Oslo Sporveier, Banedivisjonen tok i 2000 i bruk rapporteringssystemet Synergi for registrering av sikkerhetsavvik. Bruken av Synergi har ført til en økning av rapporteringen. 
Hendelsene med høyest frekvens kan samles i fem kategorier. For disse er det kartlagt mulige årsaker og tiltak. Dette er kort oppsummert i de fem punktene nedenfor.

1. Hærverk, trusler og vold 

Hærverk, trusler og vold er de hyppigst forekommende uønskede hendelsene. Avviksdatabasen Synergi er blitt brukt for å kartlegge trender i hvor og når hendelsene forekommer og fordele innsatsen av tiltak som innsats av vektere og for å planlegge samarbeidet med politiet. 

2. Uvedkommende i sporet

Uvedkommende i sporet er den hyppigste dødsårsaken knyttet til T-baneframføring. Tiltak rettet mot dette har vært kontroll av gjerder samt tilrettelegging av ferdsel for å hindre adgang til kjøreveien. 

3. Hendelser ved av- og påstigning

Uønskede hendelser ved av- og påstigning skjer relativt ofte. Denne typen hendelser er belyst i risikoanalysen «Svært fulle tog», og følgende tiltak er besluttet gjennomført rettet mot å unngå denne typen hendelser.

  • Oppmerking av perrongkant
  • TV-kameraoverføring av togside
  • Sikre at høyttalere om bord virker ved klargjøring av tog
  • Sikkerhetsmerking på alle tog
  • Nytt togradiosystem, Tetra

4. Kollisjoner og forskjellige hendelser som kan føre til kollisjon

Det var 14 passeringer av stoppsignal i 2000. I stor grad gjaldt dette nye førere. I den forbindelse er det vurdert løsninger som innebærer en ekstra barrière ved igangsetting fra stasjon ved stoppsignal. I tillegg er Kolsåsbanen planlagt opprustet bl.a. som følge av en kollisjon og flere tilløp på denne banen, som er uten ATP (førerromssignalering).

5. Røykutvikling i vogn

Røykutvikling i vogn er også en type hendelse som forekommer relativt ofte. Det er ikke gjort noen tiltak for å forhindre denne hendelsen, men det er fokusert på tiltak for at togførerne bedre skal håndtere brann i tunnel.

 Figuren viser antall branner, branntilløp og røykutviklinger i 1999 og 2000.

Figur 6: Antall branner, branntilløp og røykutviklinger i 1999 og 2000.

Figuren viser utvikling i antall branner, sammenstøt og avsporinger de siste tre årene.

Figur 7: Utvikling i antall branner, sammenstøt og avsporinger de siste tre årene.

Sporvei

Det var i 2000 19 påkjørsler der personer ble påkjørt av sporvogn. I tillegg ble det registrert 9 tilløp til påkjørsler, 4 av dem var ved planoverganger da bommene var nede. 

Kollisjoner

Det var i løpet av året 158 kollisjoner mellom sporvogn og parkerte biler. Videre ble det registrert 197 kollisjoner mellom sporvogn og kjøretøy ved framføring i samme kjøreretning. 26 kollisjoner skjedde når kjøretøy og sporvogn var i motgående kjørefelt og 139 kollisjoner mellom sporvogn og kjøretøy der det ble foretatt en svingbevegelse fra samme eller motsatt kjøreretning. Ved kryssende kjøreretninger var det 155 kollisjoner mellom sporvogn og annet kjøretøy.

Passasjerer skadet i sporvogn annet enn ved avsporing, sammenstøt eller brann

Det ble registrert 41 personskader i trikk og 18 hendelser uten personskader. Den største kategorien er fall i vogn som hovedsakelig skyldes at sporvognen bråbremser. 

Passasjerer skadet ved av-påstigning

Det ble registrert 13 personskader og 6 ulykkestilløp ved av/påstigning. 3 av disse ulykkestilløpene var personer som nesten ble påkjørt av kjøretøy når avstigning skjer i veibanen.

Avsporinger

Det var 33 avsporinger i løpet av 2000. Ingen av dem førte til personskader. Avsporingene skyldtes en kombinasjon av framføring i penseområder, kjøreadferd og infrastruktur.

Forbedring i registrering av ulykkestilløp blir sett på som en stor utfordring i Sporvognsdivisjonen. Hovedsatsingen innen sikkerhetsarbeidet i divisjonen går særlig ut på å intensivere oppfølgingen av:

  • Hastighetsgrenser
  • Rødlyskjøring
  • Avvik/overtredelser av veitrafikkloven
  • Interne sikkerhetsbestemmelser

Gråkallbanen

Gråkallbanen fikk i 2000 nytt styringssystem. Rutiner for forbedret rapporterting av ulykker er vektlagt i arbeidet med det nye systemet. Dette har ført til at antall registreringer av ulykker samt tilløp har økt drastisk. Dette kan tyde på mer fullstendig rapportering enn tidligere. Den mest alvorlige hendelsen var møte mellom to trikker på en enkeltsporet strekning. Videre fant fire sammenstøt og to tilløp til sammenstøt sted mellom ikke-skinnegående kjøretøy og trikk. Det var også tilløp i tilknytning til arbeid i sporet.

Figuren viser antall ulykker i forbindelse med planoverganger i perioden 1990-2000

Figur 8: Ulykker i forbindelse med planoverganger i perioden 1990-2000 

 

Museumsbaner, hobbypreget drift og private spor

Rapporteringen av tilløp til ulykker er svært lav for museumsbaner og private spor. Det arbeides imidlertid med å forbedre kulturen for registrering av tilløp i mange av foretakene.

Ved Orkla Industrimuseum, Thamshavnbanen ble det rapportert om én ulykke og ett ulykkestilløp i 2000. Konsekvensene var kun små materielle skader og det er ikke iverksatt noen spesielle tiltak etter hendelsene. Det er imidlertid avdekket et behov for klargjøring av rapporteringsrutinene og det vil være økt fokus på dette framover. 

Hydro produksjonspartner rapporterte ingen ulykker i år 2000, men hadde ni tilløpsmeldinger. Tilløpene dreide seg om nestenkollisjoner mellom bil/tog på overganger inne på Hydro Porsgrunns områder.
Ved Setesdalsbanen ble det i 2000 ikke rapportert om ulykker, men det ble registrert tre ulykkestilløp. Disse er analysert og korrigerende tiltak er iverksatt for hver enkelt hendelse. 

GM-Gruppen har ikke rapportert om ulykker, men ulykkestilløp og uønskede hendelser har forekommet. Dette gjelder en løsnet hjulring på materiell samt hærverk på vognmateriell på hensatte vogner på Oslo S. Tiltakene som følge av disse hendelsene er økt oppsyn rundt og kontroll av materiellet.

Det ble i 2000 registrert én ulykke ved Gamle Vossebanen. Dette var et sammenstøt mellom bil og tog ved passering av rundkjøring. Bilen stanset ikke ved rødt signal. Det er planlagt å montere et bomanlegg mot veien.

Stiftelsen Aurskog–Hølandsbanen, Tertitten, Rjukanbanen, Bergens elektriske sporvei, Krøderbanen og Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum hadde verken ulykker eller tilløp å melde i 2000.

Figuren viser antall drepte og skadde tredjepersoner ved planovergangsulykkene i årene 1990-2000.

Figur 9: Antall drepte og skadde tredjepersoner ved planovergangsulykkene i årene 1990-2000.

Figuren viser antall drepte og skadde sortert etter personkategori alvorlighetsgrad for tunnelbane og sporvei i 2000

Figur 10: antall drepte og skadde sortert etter personkategori alvorlighetsgrad for tunnelbane og sporvei i 2000