Historikk og bakgrunn for passasjerrettighetsforordningen i EU/EØS

I 2006 styrket EU ved forordning nr. 261/2004 flypassasjerenes rettigheter. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser markerer ytterligere ett skritt i retning mot en liberalisering av det europeiske markedet for offentlige transportmidler.

Forordningen innfører ensartete regler i hele Europa og gir togpassasjerer krav på kompensasjon ved forsinkelser, innstillinger og ulykker. Forordningen stiller også krav om at jernbaneforetakene informerer om togpassasjerenes rettigheter og forpliktelser og etablerer klageorganer. Forordningen er implementert i Norge som jernbanepassasjerrettighetsforskriften og er gjeldende fra 3. september 2010.

Innføringen av passasjerrettighetsforordningen er altså et ledd i en større prosess mot å liberalisere markedet for offentlige transportmidler i Europa. Passasjerrettighetsforordningen reflekterer mål nedfelt i EUs rapport fra 2001 European Transport Policy for 2010: Time to decide. I årene fremover planlegger EU å fremme tilsvarende regler for båt og buss. Reglene styrker forbrukernes rettigheter og ivaretar miljøet.

Forordningen er en del av det som kalles jernbanepakke III. Hensikten er blant annet å fremme konkurransen i markedet for grenseoverskridende passasjertransport.

Forordningens artikkel 30 pålegger statene å utpeke et tilsynsorgan som skal påse at forordningen følges. I Norge er Statens jernbanetilsyn utpekt som tilsynsorgan.

Passasjerklager kan fremmes overfor Transportklagenemnda etter at klagen har blitt behandlet av jernbaneforetaket. Forutsetningen for at en passasjerklage kan fremmes overfor nemnda er altså at klagen først har vært fremmet overfor jernbaneforetakets klageorgan.