I sikkerhetsforskriften § 13-6 stilles det krav til at materiellet skal være utformet slik at evakuering og selvberging kan skje i tilfelle brann og andre ulykker. Det skal spesielt legges til rette for evakuering av orienterings- og bevegelseshemmede. I tillegg skal det legges til rette for at redningspersonell kan drive effektivt redningsarbeid. Videre skal materiellet ha nødutstyr tilpasset materiellets bruk.
Statens jernbanetilsyn ser det som nødvendig at det godkjente passasjerantall samt lasten for øvrig ikke overskrides og at rømningsveier holdes frie slik at en eventuell evakuering kan foretas. I tillegg er det nødvendig at operatøren og infrastrukturforvalteren har etablerte prosedyrer for hva som skal gjøres og hvem som gjør hva i en nødsituasjon.
Generelt sett kan man si at togene er dimensjonert for den lasten toget tenkes å kunne ta med seg. For lokaltog er dette et antall passasjerer tilsvarende antall sitteplasser pluss et antall stående passasjerer tilsvarende seks personer pr kvadratmeter fri gulvflate. I tillegg er det tatt hensyn til at det tas med fem kilo håndbagasje pr person. I praksis vil det ikke være mulig å få inn flere enn dette i en vogn. For mellom- og langdistansetog er det benyttet et maksimalt antall ståplasser satt til fire personer pr kvadratmeter fri gulvflate (i følge UIC-standard).
Hva gjelder evakuering av togene er det lagt til grunn at man selv skal kunne klare å komme seg ut av toget. Det å holde rømningsveier frie betyr også at bagasje må plasseres slik at den ikke hindrer evakuering ved avvikssituasjoner. Det er virksomheten som er ansvarlig for kjøringen av toget som skal påse at nødutstyr som er ansett nødvendig finnes i det enkelte tog og som skal påse at rømningsveier er frie.