Kommentarer til autorisasjonsforskriften

Til Kapittel 1 – Innledende bestemmelser

Til § 1 (Virkeområde)

Forskriften gjelder den som driver jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet. Det vil si alle som har lisens og sikkerhetssertifikat i medhold av forskrift 16. desember 2005 nr. 1490 om lisens, sikkerhetssertifikat og om tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur (lisensforskriften) kapittel 4 og/eller har sikkerhetssertifikat etter lisensforskriften kapittel 5.

Forskriften retter seg mot den enkelte virksomhet som pliktsubjekt. Forskriften inneholder kun minimumskrav, det er derfor opp til den enkelte virksomhet å stille strengere krav til kompetanse og autorisasjon enn det som følger av forskriften.

For krav om system for opplæring henvises til forskrift 18. desember 2002 nr. 1679 om opplæring av personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (opplæringsforskriften).

Til kapittel 2 – Kompetansekrav

Til § 4 (Krav til grunnkompetanse)

Med godkjent fagskole menes skole som er godkjent i henhold til lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning.

Med førere utdannet som lokomotivførere hos jernbanevirksomhet i Norge før 1.juli 2005 menes førere som har lokomotivførerutdanning tilsvarende den som tidligere ble gitt av NSB-skolen og Jernbaneskolen. Førere som ikke har utdannelse som lokomotivførere, men som førere av skinnetraktor eller skinnegående arbeidsmaskin er ikke lokomotivfører i denne bestemmelsens betydning. Forskriften setter ett grunnleggende kompetansenivå for alle førere av trekkraftkjøretøy.

Til § 5 (Overordnede kompetansekrav)

Det anses for viktig at personell i operative funksjoner har generell kunnskap om det nasjonale jernbanenettet og er kjent med rollene til de forskjellige aktuelle aktørene i forbindelse med sikkerheten ved drift av jernbane. Det vises spesielt til de forskjellige rollene som Havarikommisjonen for transport, Jernbaneverket, Statens jernbanetilsyn og Samferdselsdepartementet har.

Til § 6 (Krav til kompetanse om togframføring)

Bestemmelsen beskriver de helt grunnleggende krav til kompetanse som kreves for å kunne framføre tog fra A til B. Det legges til grunn at førere skal beherske de til enhver tid tillatte driftsformer på det nasjonale jernbanenettet.

Til § 7 (Krav til kompetanse om skifting)

Førere av trekkraftkjøretøy skal ha tilstrekkelig kompetanse til at de kan utføre og lede skifting for den aktuelle jernbanevirksomhet. Føreren må kunne betjene sporveksler og kunne bestemmelsene utgitt av den jernbanevirksomheten vedkommende arbeider for.

Til § 8 (Krav til teknisk kompetanse)

Bestemmelsen beskriver de helt grunnleggende krav til teknisk kompetanse som det kreves at førere av trekkraftkjøretøy innehar. Den tekniske kompetansen skal være tilpasset den aktuelle jernbanevirksomhets rullende materiell.

Til § 10 (Krav til kompetanse om samspill mellom rullende materiell og spor)

Det kreves både teoretisk og praktisk kompetanse. Dette omfatter krefter i spor og adhesjonskoeffisientens variasjon i forhold til værforhold og i forhold til relativ hastighet mellom hjul og skinne samt temperatur.

Til § 11 (Krav om kompetanse i forhold til beredskap og nødssituasjoner)

Førernes kompetanse skal være tilstrekkelig til at de kan utføre sine oppgaver i nødssituasjoner som brann, evakuering og lignende på en trygg måte. De skal i tillegg kunne utføre enkel førstehjelp og skadestedsledelse i påvente av profesjonell hjelp.

Til § 12 (Krav til språkforståelse)

Førere må ha så gode norskkunnskaper at de kan forstå og forholde seg til beskjeder og opplysninger fra togleder og togekspeditør.

Til § 13 (Krav til strekningskunnskap)

Bestemmelsen setter strenge krav til den enkelte førers kunnskap om den jernbanestrekningen som det skal kjøres på. Når det gjelder krav til godkjenning for den enkelte strekning vises det til § 14.

Til kapittel 3 – Autorisasjon

Til § 14 (Krav om autorisasjon)

Bestemmelsen stiller krav til at de som driver jernbanevirksomhet skal autorisere alt personell som skal føre trekkraftkjøretøy i eller på vegne av virksomheten. Dette er en konsekvens av at det er den enkelte virksomhet som har ansvaret for at alle førerne som benyttes til enhver tid har den kompetanse som kreves i forhold til det å framføre rullende materiell. Dette gjelder også førere hos eventuelle underleverandører. Når det gjelder kravene til fysisk og psykisk helse, vises det til minimumskravene i forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften).

Til § 15 (Tilbaketrekking av autorisasjon)

Bestemmelsen presiserer kravet om at det er den enkelte jernbanevirksomhet som er ansvarlig for at førerne til enhver tid er skikket til å føre rullende materiell. Det er en forutsetning at autorisasjoner trekkes tilbake fra førere som ikke lenger anses som skikket.

Til kapittel 4 – Register

Bestemmelsene om register er ikke trådt i kraft, da tilsynet avventer hvilke krav som vil følge av et eget EU-direktiv om kompetansekrav til førere.

Til kapittel 5 – Avsluttende bestemmelser

Til § 18 (Unntak)

Etter denne bestemmelsen kan Statens jernbanetilsyn «gjøre unntak fra forskriften dersom særlige grunner tilsier det». Statens jernbanetilsyn vil understreke at det ikke skal være enkelt å få unntak fra krav i forskriften, jf. ordlyden «særlige grunner». Ved avgjørelsen av en søknad om unntak vil det legges vekt på at søker har foretatt en risikoanalyse av den alternative løsningen som velges og at løsningen er innenfor virksomhetens akseptkriterier jf. kapittel 5 i forskrift 19. desember 2005 nr. 1621 om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet (sikkerhetsforskriften).